I dag har det endelig blitt vår, alt klaffet det er søndag, sol, blå himmel og nytt strikketøy er kjøpt inn. Skal fortelle mer om strikketøyet senere.
Silkeboleroen min går det noe treigt med akkurat nå, men det er vel slikt som skjer når man regner ut at det på "volangene" rundt kanten skal være 15 runder med 526 masker. Jeg som trodde jeg snart var ferdig når jeg kom til dem. Det er faktisk hele 7890 masker, og det kan vel ta motet fra noen og en hver. Følelsen når tallet kom opp på kalkulatoren i var ikke god. Jeg fikk lyst til å slutte, tenkte det var altfor mange masker, helt rette masker, rundt og rundt, dette blir kjedelig og meningsløst. Vel, det er jo derfor jeg strikker for å lage en og en maske, var det klærne som fristet så mye kunne jeg kjøpt de på butikken. Akkurat den bekjennelsen er jo litt rar, jeg strikker for å strikke, for å ha noe å holde på med. Ikke det at jeg ikke synes det er kjekt å lage ting, jeg strikker jo for å lage pene ting, men det er selve strikkingen jeg liker best, og når jeg er ferdig med en ting og bruker den så mister den liksom gnisten litt. Det er selvfølgelig tilfredstillende å bruke hjemmestrikkede ting, men det er ikke så morsomt som å strikke dem.
Jeg tror det ultimate strikketøyet er plagg som er morsomme og strikke, samtidig som de blir brukt mye senere. Sjalet jeg strikket til mor i fjor er et slikt plagg. Hun bruker det så å si hver dag, og det gjør meg glad. Da føles det meningsfullt å strikke noe, så jeg får bare håpe boleroen min brukes like mye, så skal jeg vel klare å bite tennene sammen og strikke de 7890 maskene.
